Ordliste
Kreditt, regnskap og anbud – forklart enkelt
Ordlisten forklarer de vanligste begrepene innen kredittvurdering, regnskap og anbud på enkelt norsk. Målet er at du som driver bedrift raskt skal forstå hva tallene og merknadene betyr når du sjekker en motpart eller dokumenterer din egen soliditet.
Kredittvurdering og kredittscore
AAA-rating
AAA er den høyeste kredittratingen en bedrift kan få, og signaliserer svært lav risiko for at selskapet ikke betaler. Kravene varierer mellom leverandører, men handler typisk om solid økonomi, en viss driftstid og fravær av alvorlige anmerkninger. Det er en sterk tillitsmarkør å vise frem overfor kunder og samarbeidspartnere.
Om AAA-rating →God kredittscore
En god kredittscore betyr at bedriften vurderes å ha lav risiko for å ikke betale, og gjør det lettere å få kreditt og gode betingelser. Hva som regnes som «god» avhenger av skalaen leverandøren bruker, så tallet må alltid ses i sammenheng med hvilken skala det tilhører. Det finnes ingen enkelt fasitverdi som gjelder overalt.
Hva er god kredittscore? →Konkurssannsynlighet (PoD)
Konkurssannsynlighet, ofte forkortet PoD (Probability of Default), er et anslag i prosent for hvor sannsynlig det er at en bedrift går konkurs eller misligholder gjelden sin innen en gitt periode. Anslaget er statistisk og bygger på mønstre fra mange selskaper med lignende økonomi. Det er en sannsynlighet, ikke en sikker spådom.
Konkursvarsel →Kredittgrense
Kredittgrense er et anbefalt maksbeløp du bør la en kunde kjøpe på kreditt om gangen, basert på hvor solid økonomien deres ser ut til å være. Den fungerer som en sikkerhetsmargin: holder du deg innenfor grensen, begrenser du hvor mye du kan tape hvis kunden ikke betaler. Beløpet varierer med bedriftens størrelse og risiko.
Kredittopplysning
En kredittopplysning er en opplysning om noens økonomi og betalingsevne som brukes til å vurdere om det er trygt å gi kreditt. Innhenting og bruk av slike opplysninger er regulert av personvern- og kredittopplysningsregelverket, slik at de bare kan brukes til saklige formål.
Kredittrapport →Kredittrating (AAA–C)
Kredittrating er en karakter på en bokstavskala som oppsummerer hvor kredittverdig en bedrift er, der AAA er best og C (eller D) er svakest. Ratingen bygger på samme type data som kredittscoren, men presenteres som ett enkelt trinn som er lett å sammenligne mellom selskaper. Selve inndelingen kan variere mellom ulike leverandører.
Om AAA-rating →Kredittscore
Kredittscore er et tall eller en bokstavkarakter som anslår hvor stor sannsynlighet det er for at en bedrift kan betale regningene sine fremover. Tallet regnes ut fra opplysninger i offentlige registre og relevante datakilder, som regnskap, betalingshistorikk og eventuelle betalingsanmerkninger. Jo høyere score, desto lavere anses risikoen for å tape penger å være.
Kredittscore for bedrift →Kredittsjekk
En kredittsjekk er handlingen der du henter inn en kredittvurdering av en bedrift eller person, typisk før du inngår avtale, selger på faktura eller gir kreditt. En kredittsjekk gir deg et øyeblikksbilde av økonomien, mens overvåking følger den over tid.
Kredittsjekk av bedrift →Kredittvurdering
En kredittvurdering er den samlede analysen av en bedrifts betalingsevne, der score, rating og risikoklasse settes sammen til en konklusjon. Den bygger på offentlige registre og relevante datakilder, som regnskap, betalingshistorikk og eventuelle betalingsanmerkninger. En fersk kredittvurdering brukes ofte som dokumentasjon i anbud og ved oppstart av kundeforhold.
Kredittsjekk av bedrift →Kredittverdighet
Kredittverdighet er et samlebegrep for hvor trygt det er å gi en bedrift eller person kreditt, altså evnen og viljen til å betale tilbake. Vurderingen bygger på økonomi, betalingshistorikk og eventuelle anmerkninger. God kredittverdighet gjør det lettere å vinne anbud, få leverandøravtaler og oppnå gunstige betalingsvilkår.
Dokumentere kredittverdighet →Risikoklasse
Risikoklasse er en gruppering som plasserer bedriften i et intervall fra lav til høy risiko, ofte som et alternativ eller tillegg til bokstavratingen. Den gjør det raskt å se om et selskap er trygt å gi kreditt til, eller om man bør være forsiktig. Grensene mellom klassene kan variere fra kilde til kilde.
Trafikklys-vurdering
En trafikklys-vurdering oversetter kredittscoren til grønt, gult eller rødt slik at du raskt ser om du bør gå videre, være forsiktig eller stoppe. Grønt betyr lav risiko, gult betyr at du bør sjekke nærmere, og rødt betyr høy risiko. Det gjør en teknisk vurdering enkel å handle på uten å tolke tall.
Kredittrapport →Regnskap og nøkkeltall
Arbeidskapital
Arbeidskapital er differansen mellom selskapets kortsiktige eiendeler og kortsiktige gjeld, altså midlene som er tilgjengelige til den daglige driften. Negativ arbeidskapital kan bety at selskapet sliter med å dekke løpende forpliktelser.
Avskrivninger
Avskrivninger er en kostnad som fordeler prisen på større anskaffelser, som maskiner og utstyr, over de årene de faktisk brukes, i stedet for å belaste hele beløpet ett år. Det gjør regnskapet mer rettvisende år for år.
Balanse
Balansen er en oversikt som viser hva selskapet eier (eiendeler) og hvordan det er finansiert (egenkapital og gjeld) på en gitt dato. De to sidene skal alltid være like store, derav navnet.
Driftsinntekter (omsetning)
Driftsinntekter er alle inntektene et selskap får fra sin ordinære virksomhet i løpet av et år, altså det de selger av varer og tjenester før kostnader trekkes fra. Ofte kalt omsetning i dagligtale.
Kredittrapport →Driftsmargin
Driftsmargin er driftsresultatet delt på driftsinntektene, vist i prosent. Den forteller hvor mye av hver omsatte krone som blir igjen som overskudd fra driften, og gjør det lett å sammenligne lønnsomhet mellom selskaper.
Driftsresultat
Driftsresultat er det som er igjen når driftskostnadene (lønn, varer, husleie og lignende) er trukket fra driftsinntektene. Det viser om selve driften tjener penger, før man tar hensyn til renter og skatt.
EBITDA
EBITDA er driftsresultatet før renter, skatt og avskrivninger er trukket fra. Tallet brukes for å sammenligne den løpende inntjeningen mellom selskaper uten at investeringer og finansiering blander seg inn.
Egenkapital
Egenkapital er den delen av selskapets verdier som eierne selv har skutt inn eller tjent opp, altså det som er igjen når all gjeld er trukket fra eiendelene. Negativ egenkapital er et faresignal om at gjelden er større enn verdiene.
Kredittrapport →Egenkapitalandel (soliditet)
Egenkapitalandel er egenkapitalen som andel av selskapets samlede verdier, vist i prosent. En høy andel betyr at mye er finansiert med egne midler og at selskapet tåler mer motgang; hva som regnes som solid varierer mellom bransjer.
Kredittvurdering til anbud →Gjeldsgrad
Gjeldsgrad er forholdet mellom hvor mye selskapet skylder (gjeld) og egenkapitalen. Høy gjeldsgrad betyr at driften i stor grad er finansiert med lån, noe som gir høyere risiko hvis inntektene svikter.
Likviditetsgrad
Likviditetsgrad er et mål på om selskapet har nok kortsiktige midler (som kontanter og kundefordringer) til å dekke regninger som forfaller snart. Ligger tallet under 1, kan det tyde på at selskapet kan få problemer med å betale i tide.
Konkursvarsel →Resultat før skatt
Resultat før skatt er overskuddet eller underskuddet etter at også renter og andre finansposter er regnet med, men før selskapsskatten trekkes fra. Det viser hva selskapet tjener totalt før staten tar sin del.
Årsresultat
Årsresultat er det endelige overskuddet eller underskuddet for året etter at skatten er trukket fra. Et positivt årsresultat betyr at selskapet tjente penger; et negativt betyr at det gikk med tap.
Betalingsanmerkninger og inkasso
Betalingsanmerkning
En betalingsanmerkning er en registrert merknad om at en person eller bedrift ikke har betalt en regning eller et krav i tide, selv etter purringer og rettslige skritt. Den kommer fra offentlige registre og relevante datakilder, og gjør at långivere og leverandører ser at kunden har hatt betalingsproblemer. Anmerkninger trekker kredittscoren kraftig ned og slettes normalt når kravet er gjort opp eller etter en viss tid.
Betalingsanmerkning bedrift →Betalingsevne
Betalingsevne handler om hvorvidt en person eller bedrift faktisk klarer å betale regningene sine når de forfaller. For en bedrift vurderes dette blant annet ut fra inntekter, likviditet (tilgjengelige penger), gjeld og resultat. God betalingsevne er en viktig del av en kredittvurdering.
Kredittscore for bedrift →Forliksrådet
Forliksrådet er det laveste leddet i rettssystemet og behandler blant annet uenigheter om pengekrav. En kreditor kan sende en sak hit for å få en formell avgjørelse (dom) på at kravet skal betales. En slik dom kan brukes til å kreve inn pengene, og kan også føre til en betalingsanmerkning.
Inkasso
Inkasso er prosessen med å drive inn et forfalt krav når kunden ikke har betalt tross purringer. Kravet overlates ofte til et inkassobyrå, som legger til gebyrer og kan gå videre med rettslige skritt hvis regningen fortsatt ikke betales. Uoppgjorte inkassosaker kan ende i en betalingsanmerkning.
Konkurs
Konkurs er en rettslig prosess som starter når en bedrift ikke klarer å betale gjelden sin og ikke har nok verdier til å dekke kravene. En bostyrer overtar og selger bedriftens eiendeler for å betale kreditorene så langt pengene rekker, og selskapet avvikles. Konkurs registreres i offentlige registre og er et sterkt varsel for alle som handler med selskapet.
Konkursvarsel →Konkurskarantene
Konkurskarantene er et forbud en person kan ilegges i forbindelse med en konkurs, typisk ved mistanke om uforsvarlig drift eller straffbare forhold. Den som er i karantene, kan i en periode ikke stifte nye selskaper eller sitte i styret eller ledelsen i et AS. Karantenen varer normalt i en avgrenset periode fastsatt av retten.
Kreditor
En kreditor er den som har et pengekrav mot noen andre, altså den som har penger til gode. Det kan for eksempel være en leverandør som venter på betaling, en bank som har gitt lån, eller det offentlige. Motparten som skylder pengene, kalles debitor eller skyldner.
Namsmannen
Namsmannen er den offentlige myndigheten som hjelper kreditorer med å tvangsinndrive ubetalte krav, blant annet ved å gjennomføre utleggsforretninger og trekk i lønn eller ytelser. Havner et krav hos namsmannen, betyr det at andre forsøk på å få betalt ikke har ført frem. Registrerte saker her kan gi betalingsanmerkning.
Purregebyr
Et purregebyr er et lite tillegg kreditor kan kreve når en regning ikke er betalt til forfall og det sendes en purring. Størrelsen på gebyret er regulert i lov og kan endre seg over tid. Betaler man ikke etter purring, kan saken gå videre til inkasso med enda høyere kostnader.
Salgspant
Salgspant er en avtale der selgeren beholder pant i en vare til den er fullt betalt, selv om kjøperen allerede har fått varen. Betaler ikke kjøperen, kan selgeren kreve varen tilbake. Dette brukes ofte ved salg av utstyr, maskiner eller kjøretøy på kreditt.
Tvangsavvikling
Tvangsavvikling er når myndighetene tvinger en bedrift til å legge ned, for eksempel fordi selskapet mangler lovpålagt styre eller revisor, eller ikke har levert årsregnskap. Selskapet avvikles da uten at eierne selv bestemmer det. Det er et tydelig signal om at noe er alvorlig galt i selskapet.
Utlegg
Utlegg (utleggsforretning) er et rettslig virkemiddel der namsmyndighetene sikrer et ubetalt krav ved å ta pant i skyldnerens eiendeler, for eksempel eiendom, kjøretøy eller bankinnskudd. Et registrert utlegg regnes som en betalingsanmerkning og signaliserer alvorlige betalingsproblemer. For en bedrift svekker det kredittverdigheten betydelig.
Betalingsanmerkning bedrift →Selskap og registre
Aksjekapital
Aksjekapital er pengene eller verdiene eierne har skutt inn i et aksjeselskap ved oppstart eller senere, og som utgjør selskapets egenkapitalgrunnlag. Størrelsen registreres offentlig, og det kreves et minstebeløp for å stifte et AS, men beløpet kan variere over tid.
Aksjeselskap (AS)
Aksjeselskap er den vanligste selskapsformen for bedrifter med begrenset ansvar, der eierne bare risikerer det de har skutt inn som aksjekapital. Et AS er en egen juridisk enhet, plikter å levere årsregnskap, og eiernes privatøkonomi er som hovedregel skjermet fra selskapets gjeld.
Aksjonær
En aksjonær er en person eller virksomhet som eier én eller flere aksjer i et aksjeselskap, og dermed er medeier. Aksjonærene kan ha rett til utbytte og stemmerett på generalforsamlingen, men risikerer i utgangspunktet bare den kapitalen de har investert.
Daglig leder
Daglig leder er personen som har ansvar for den daglige driften av selskapet, ofte kalt administrerende direktør. Daglig leder rapporterer til styret og står for de løpende beslutningene i virksomheten.
Enhetsregisteret
Enhetsregisteret er det sentrale offentlige registeret som holder oversikt over alle norske virksomheter og deres grunnopplysninger, som navn, adresse, organisasjonsnummer og organisasjonsform. Det er ofte utgangspunktet når du skal finne eller kontrollere en bedrift.
Datakilder og metode →Enkeltpersonforetak (ENK)
Enkeltpersonforetak er en virksomhet som eies og drives av én person, der eieren har fullt personlig ansvar for gjeld og forpliktelser. I motsetning til et AS er det ikke noe klart skille mellom eierens og foretakets økonomi, noe som gir høyere personlig risiko.
Foretaksregisteret
Foretaksregisteret inneholder de foretakene som driver næringsvirksomhet, blant annet alle aksjeselskaper. Her registreres roller, ansvarsforhold og andre opplysninger som har rettslig betydning når du inngår avtaler med et selskap.
Konsern
Et konsern er en gruppe selskaper som er knyttet sammen ved at ett morselskap eier eller kontrollerer ett eller flere datterselskaper. Selskapene er egne juridiske enheter, men styres som en samlet enhet, og et konsern kan også levere et samlet konsernregnskap.
Organisasjonsnummer
Organisasjonsnummer er et unikt nisifret nummer som identifiserer en virksomhet i Norge, litt som et personnummer for bedrifter. Alle norske foretak får dette nummeret når de registreres, og det brukes for å slå opp selskapet i offentlige registre.
Kredittsjekk av bedrift →Reelle rettighetshavere
Reelle rettighetshavere er de fysiske personene som til syvende og sist eier eller kontrollerer et selskap, selv om eierskapet går gjennom flere ledd eller andre selskaper. Registrering av reelle rettighetshavere skal gjøre det tydelig hvem som faktisk står bak virksomheten, blant annet for å motvirke hvitvasking.
Regnskapsregisteret
Regnskapsregisteret er registeret der regnskapspliktige virksomheter, som aksjeselskaper, må levere sine årsregnskap. Herfra kan du hente tall om et selskaps økonomi, som omsetning, resultat og egenkapital.
Kredittrapport →Roller
Roller er betegnelsen på hvilke funksjoner en person eller virksomhet har i et selskap, for eksempel daglig leder, styreleder, styremedlem eller kontaktperson. Roller er registrert i offentlige registre og viser hvem som har ansvar og myndighet i bedriften.
Styre
Styret er gruppen av personer som har det overordnede ansvaret for at selskapet drives forsvarlig og i tråd med loven. Styret ledes av en styreleder, ansetter og følger opp daglig leder, og har ansvar for viktige beslutninger og selskapets økonomi.
Anbud og dokumentasjon
Anbud (offentlig anskaffelse)
Anbud er en prosess der en offentlig eller privat oppdragsgiver ber leverandører om å konkurrere om en kontrakt. Bedriften din leverer et tilbud, og oppdragsgiveren velger vinneren etter fastsatte kriterier.
Anbud og kredittvurdering →ESPD (egenerklæring)
ESPD er et standardisert egenerklæringsskjema der bedriften selv bekrefter at den oppfyller kvalifikasjonskravene, tidlig i konkurransen. Vinneren må som regel legge frem den faktiske dokumentasjonen, som kredittvurdering og skatteattest, før kontrakten signeres.
Dokumentere kredittverdighet →Forholdsmessighet
Forholdsmessighet er prinsippet om at kravene i et anbud må stå i rimelig forhold til oppdragets størrelse og risiko. En liten kontrakt kan ikke stille de samme tunge økonomiske kravene som en stor, og for strenge krav kan være ulovlige.
Kredittvurdering ved anbud
Kredittvurdering ved anbud er en vurdering av bedriftens økonomi og betalingsevne som brukes til å dokumentere finansiell kapasitet i et anbud. Mange oppdragsgivere krever at vurderingen ikke er eldre enn en bestemt periode, ofte omtalt som «ikke eldre enn 6 måneder», men kravet kan variere fra konkurranse til konkurranse.
Kredittvurdering til anbud →Kredittverdighetsbevis / diplom
Et kredittverdighetsbevis er et dokument eller merke som bekrefter at bedriften har en god kredittvurdering på et gitt tidspunkt. Det brukes til å vise soliditet i anbud og overfor kunder, og bygger på data fra offentlige registre og relevante datakilder.
Kredittlogo →Kvalifikasjonskrav
Kvalifikasjonskrav er minstekravene en bedrift må oppfylle for i det hele tatt å få delta i en anbudskonkurranse. Kravene handler ofte om økonomi, erfaring og faglig kapasitet, og du må dokumentere at du oppfyller dem.
Anbud og kredittvurdering →Løpende overvåking
Løpende overvåking er en tjeneste som varsler deg automatisk hvis det skjer endringer i en bedrifts kredittvurdering eller økonomi, for eksempel en ny betalingsanmerkning, endret kredittscore eller styreendringer. Slik oppdager du risiko før den rammer deg, og sikrer at dokumentasjonen din holdes oppdatert.
Kredittovervåking →Skatteattest
Skatteattest er en offisiell bekreftelse fra Skatteetaten på at bedriften har betalt skatt og merverdiavgift. Den kreves ofte i anbud, og skal vanligvis ikke være eldre enn en bestemt periode fastsatt i konkurransen.
Økonomisk og finansiell kapasitet
Økonomisk og finansiell kapasitet er et vanlig kvalifikasjonskrav som handler om at bedriften er økonomisk solid nok til å levere på kontrakten. Oppdragsgiveren ser gjerne på ting som omsetning, egenkapital og kredittvurdering for å vurdere om du tåler oppdraget økonomisk.
Kredittvurdering til anbud →Overvåking, varsling og regelverk
Datakilder og metode
Datakilder og metode beskriver hvilke opplysninger en kredittvurdering bygger på, og hvordan tallene regnes ut. Vurderingene baseres på offentlige registre og relevante datakilder, som regnskap, roller og betalingsinformasjon. Åpenhet om kilder og metode gjør det mulig å forstå og etterprøve hvorfor en bedrift får den scoren den får.
Datakilder og metode →Gjenpartsbrev
Et gjenpartsbrev er et brev den kredittvurderte har krav på å få når det gjøres en kredittsjekk av vedkommende. Brevet viser hvem som har bestilt opplysningene og hva slags opplysninger som ble utlevert, slik at man kan kontrollere at sjekken var berettiget. Denne retten gjelder først og fremst personer og enkeltpersonforetak, ikke aksjeselskaper (AS).
Varsling ved betalingsanmerkning →Konkursvarsel
Et konkursvarsel gjør deg oppmerksom på tegn til at en bedrift er på vei mot konkurs, eller at en konkurs er åpnet. Slike varsler gir deg tid til å stoppe leveranser eller sikre utestående krav før tapet blir større.
Konkursvarsel →Kredittopplysningsloven
Kredittopplysningsloven er regelverket som styrer hvordan kredittopplysninger kan samles inn, brukes og utleveres i Norge. Reglene skal beskytte den som blir vurdert, blant annet gjennom kravet om saklig behov og retten til gjenpartsbrev, og håndheves i samspill med personvernregelverket.
Kredittovervåking
Kredittovervåking er en tjeneste som følger med på en bedrifts økonomi kontinuerlig og varsler deg når noe endrer seg, for eksempel ny betalingsanmerkning, endret kredittscore eller styreendringer. På den måten oppdager du risiko før den rammer deg, i stedet for å måtte sjekke manuelt.
Kredittovervåking →Kredittrapport
En kredittrapport er en samlet oversikt over en bedrifts økonomi, kredittvurdering, betalingshistorikk og nøkkeltall. Rapporten brukes både til å sjekke motparter og til å dokumentere egen soliditet i anbud, og bygger på offentlige registre og relevante datakilder.
Kredittrapport →Saklig behov
Saklig behov er kravet om at du må ha en reell, forretningsmessig grunn for å kredittsjekke noen, typisk at det oppstår et kredittforhold, som salg på faktura eller inngåelse av avtale. Du kan altså ikke sjekke andres økonomi av nysgjerrighet; behovet må kunne begrunnes.
Varsling ved betalingsanmerkning
Varsling ved betalingsanmerkning er en tjeneste som gir deg beskjed så snart det registreres en ny betalingsanmerkning på en bedrift du følger med på. Det gir deg tid til å stoppe leveranser eller sikre utestående krav før tapet vokser.
Varsling ved betalingsanmerkning →Kontakt oss
Send oss en melding, så svarer vi snart.